viser fabrikken til Wopas og beøk av politikere fra Stortinget

Vil ha slutt på bruk av giftstoffet kreosot

Et kreosot-forbud vil åpne for investeringer på 100-200 millioner kroner for Wopas i Hallingdal, og bety nye arbeidsplasser i distriktet basert på sirkulær økonomi.

 

31. mars går fristen ut for en EU-høring om bruk av biocidet kreosot. Utfallet av høringen vil påvirke storinvesteringen og hvordan veien blir inn i markedene for trestolpene fra Ål som er pakket inn med gjenbruksplast. Ideen er det grønne skiftet og sirkulærøkonomi i praksis, men satsingen bremses av at det fremdeles er lovlig å benytte miljøgiften kreosot som impregneringsmiddel.

– Da vi startet å planlegge dette trodde vi det var perfekt timing, men så har det varslede forbudet stadig blitt utsatt, sier Jan A. Sannem, styreleder i Wopas, og morselskapet Hallingplast. Morselskapet har utviklet og solgt rørsystemer i mer enn femti år, og omsatte for mer enn 530 millioner kroner i 2020. I dag jobber 80 mennesker i Hallingplast-konsernet, og industrieventyret har kanskje bare begynt. Et kreosot-forbud vil gi fart i et nytt, sirkulært industrieventyr.

Gode alternativ til kreosot

Men i verste fall kan EU-høringen forbigå i stillhet. Det har skjedd før. Etter at det ble innført forbud mot det giftige impregneringsmiddelet for private på 1990-tallet har det nemlig knapt vært noe oppmerksomhet rundt bruken av kreosot. I industriell sammenheng har det hele veien vært lovlig å bruke kreosot innen flere
infrastrukturområder. Montører og installatører jobber derfor stadig tett på de kreftfremkallende stoffene i kraftstolper, marine anlegg og påler, eller med jernbanesviller. Dispensasjoner har blitt fornyet, i mangel på gode nok alternativer.

Slike argument holder ikke lenger. Nå finnes det flere alternativer som er langt bedre enn den giftige impregneringen. Aluminium, kompositt og Wopas, for å nevne noen. Med bruk av reint trevirke, gran frå norsk skog, og resirkulert plast er Wopas-produktene også sirkulære og i tråd med flere av FN’s bærekraftsmål. Wopas-produktene er en del av løsningen for å nå klimamålene.

– Vi mener selvsagt at våre løsninger er best, med en holdbarhet på minst 80 år. Tar du med driftskostnader og hele livssyklusen er våre stolper konkurransedyktige også på pris. Produktene våre er designet for gjenbruk, sier Vemund Gudbrandsgard, daglig leder i Wopas.

Løfter kreosot-spørsmålet politisk

Budskapet ble gjentatt flere ganger denne uken, i møte med både Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H), Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), og medlemmer i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Lene Westgaard-Halle og Kårstein Eidem Løvaas (H), fra Næringskomiteen. Ministermøtene var digitale, mens komitemedlemmene har tatt turen helt fra Vestfold, for å se med selvsyn.

– Det er noe annet å møte bedriftene der de er enn å bare lese om dem, sier Kårstein Eidem Løvaas. Sammen med Lene Westgaard-Halle ønsker han å vite hva de som folkevalgte kan bidra med.

– Vi ønsker å fjerne hinder slik at man kan skape noe i distriktene. Hvis produktene kan gi norske arbeidsplasser er det jo fantastisk, men vi må også tenke på hva som eventuelt blir konsekvensene, sier Westgaard-Halle. I Energi- og miljøkomiteen står særlig klimaspørsmålene høyt på sakskartet, ettersom det er satt klimamål om et klimanøytralt Norge innen 2050. Plast er ikke det som er lettest å selge inn.

Klar for bioplast når markedet vil betale

– Det er viktig å skille mellom plast på avveie og plast i installasjoner. Våre produkt er plassert på faste installasjoner og er laga av polypropylen eller polyetylen, som ikke avgir mikroplast til naturen, sier Steinar Tragethon, daglig leder i Hallingplast. I dag brukes naftagass fra oljeindustrien som råstoff, men det vil ikke være noe problem å bruke bioplast.

– Teknologien er der, hvis markedet vil betale, sier han. Med økte avgifter på fossile materialer i årene som kommer kan skiftet presse seg fram i bransjen. Wopas på sin side bruker kun en mindre del jomfruelig plast, for å sette kundens fargeønsker på produktene, men er ellers i all hovedsak basert på gjenbruksplast (minimum 2/3). Brukt plast vil finnes som materiale også etter 2050.

Kreosot-forbud kan gi norsk industrieventyr

En opplagt positiv konsekvens av et kreosot-forbud vil være at flere markeder åpner seg og et nytt kapittel i industrieventyret i Hallingdal vil kunne påbegynnes. Det vil bety at et norsk familieeid selskap i distriktet kan få en stor norsk eksportmulighet. I møte med Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) var eksport hovedtemaet. Hallingplast startet for alvor opp med eksport i 1988. Nå er eksportandelen kommet opp i 25 prosent.

Eksportpotensialet som ligger i produktporteføljen til datterselskapet Wopas er enormt, men da er det også viktig at EU nå setter en stopper for kreosot-bruk. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) ønsket på sin side innspill til arbeidet med en egen fjellpolitikk.

– Vi er opptatt av å vise at Hallingdal og distriktene også har flere viktige næringer, og at industri er en av de, sier Steinar Tragethon. Han håper topp-politikerne noterte seg dette, og at kreosot fremdeles er en problemstilling. EU-høringen får i alle fall minst ett innspill, fra hallingene. Tiden vil vise om det holder.

Skroll til toppen