Undersøkelser blant nærmere 200 virksomheter i Hallingdal viser at 1 av 5 frykter konkurs. Særlig i reiselivet trenger mange hjelp fra tiltakspakker.
Vondt blei verre for reiselivet i Hallingdal da Viken ble stengt ned virkning fra 16. mars 2021. Mange av de som hadde håpet at påske og sesongavslutning skulle gi et sårt tiltrengt løft for bedriften, endte i stedet opp med en ny runde med permitteringer. Mange sliter med å betale regningene. Svært mange aktivitetsbedrifter, serveringssteder og hotell melder om likviditetsproblemer. 18 prosent av de spurte (34 bedrifter), de fleste innen reiseliv, oppgir at de frykter konkurs.
Undersøkelsene skal gi et grunnlag for å jobbe målrettet for at det skal komme tiltakspakker som treffer de næringene som er spesielt hardt rammet av korona.
Undersøkelser før og etter nedstengingen
Det er gjennomført to større spørreundersøkelser blant næringsdrivende i Hallingdal i seinere tid. Den første like før vedtaket om nedstenging i Viken fra 16. mars, og den andre like etter påske, før den siste krisepakken fra regjeringen denne uken, som har tilgodesett Hallingdal med 28 millioner kroner.
Undersøkelsene er gjort blant medlemmer i de seks destinasjonsselskapene og medlemmer i Hallingdal Næringshage. 176 bedriftsledere svarte på den første og 192 på den andre undersøkelsen. Bedriftene representerer små og store bedrifter med til sammen nærmere 2000 ansatte (1952). Utvalget utgjør dermed ca 25% av alle som jobber i privat sektor i Hallingdal (7300 i 2019, SSB).
Næringshagen har stått for gjennomføringen og analysen av resultatet. Dette er de mest omfattende undersøkelsene som er gjort blant næringsdrivende i vår region under korona, og svarene gir nyttig innsikt om hvordan ulike næringer klarer seg gjennom pandemiens ulike faser. Undersøkelsene viser klart at det er innen reiselivet vi finner de største utfordringene, selv om virksomheter har utfordringer også i andre bransjer.
Destinasjonsselskapene er veldig glad for ekstrabevilgningene fra myndighetene. Midlene vil hjelpe mye på den alvorlige situasjonen mange står i nå. Særlig blir det sett på som positivt at midlene kommer uten føringer med kriterier som vil ekskludere mange med behov fra å få støtte.
Kraftig økning i tallet på permitterte
20% av de spurte bedriftene hadde permitterte per 16. februar 2021. 1 av 5 hadde altså ansatte som var helt eller delvis permittert på dette tidspunktet. Etter vedtaket om nedstenging en måned seinere økte permitteringene med 65%. Hver tredje av de spurte (33%) svarte nå at de måtte permittere. Mange av de ansatte som bare var delvis permittert blei nå permittert 80% eller mer. 350 permitterte arbeidstakere i disse bedriftene i februar blei til 580 etter nedstengingen.
Nær 200 færre sysselsatte
Mens permitteringer kun er midlertidig, kan nedbemanning være mer permanent. Blant de 192 bedriftene som deltok i spørreundersøkelse nummer to er det kuttet og nedbemannet i bedriftene med til sammen 241 personer i løpet av året med pandemi.
Riktignok er det også bedrifter i perioden som har hatt vekst og foretatt nyansettelser. Blant de spurte utgjør dette til sammen 46 personer. Alt i alt er det likevel 195 færre sysselsatte blant de spurte bedriftene i dag enn det var før korona.
Problemene økte med nedstenging i Viken
Allerede før restriksjonene blei innført i samtlige kommuner i Viken 16. mars meldte nær halvparten (46%) av de spurte bedriftene at korona har gjort virksomheten dårligere. Etter nedstengingen var dette situasjonen for hele 53% av de spurte.
Mer enn 40% av bedriftene i begge undersøkelsene opplyser at de har redusert omsetning som følge av korona. Mer enn 20% har mistet 30% av omsetningen eller mer (jf grensen som er satt for å kunne søke kompensasjonsordningene fra staten).
Reiselivet hardest ramma
Serveringsbransjen, hotell og andre overnattingsbedrifter hadde allerede store utfordringer før nedstengingen. 7 av 10 serveringsbedrifter, 9 av 10 overnattingsbedrifter og samtlige hotell som deltok i vår første spørreundersøkelse svarte de har fått det vanskelig under korona. For en næring basert på fritidsreiser er det ikke overraskende. Det blei likevel ikke lettere da vedtaket om nok en nedstenging kom og påske nummer to gikk i vasken. Det er også i disse bransjene utfordringene med likviditet er størst, og det er blant bedriftene i disse næringene frykten for konkurs er størst.
Med nedstengingen økte likviditetsproblemene generelt fra 14 til 24%. Hver fjerde spurte bedrift (50 bedrifter) kunne altså melde om likviditetsutfordringer (problemer med å betale løpende utgifter) etter nedstengingen. Blant aktivitetsbedrifter, hotell, serverings- og overnattingbedrifter er krisen størst. Flere hotell fryktet konkurs allerede før nedstengingen. Etter nedstengingen er det også en rekke aktivitets- og serveringsbedrifter som frykter å gå samme veien. 34 bedrifter (18%) svarer at de frykter konkurs. De fleste reiselivsbedrifter.
Alt er ikke helsvart
3 av 10 bedrifter som er spurt sier de har hatt vekst til tross for korona, eller kanskje til og med på grunn av pandemien. 24% har det omtrent som før. Hele 80 prosent av bedriftene hadde ingen permitterte per 16.2 og 67% hadde det heller ikke etter vedtaket om nedstenging.
Det er kun 13% av de spurte som har søkt om kriselån i bank, og de fleste (ca 80%) har ikke søkt. De fleste av disse (66%) opplyser at det ikke har vært behov. Nærmere 40% i vår siste undersøkelse har søkt og i større eller mindre grad fått kompensasjon for uunngåelige kostnader. Hele 18% av bedriftene opplyser at de har søkt om utviklingsstøtte fra Viken fylkeskommune eller Innovasjon Norge.
Kun 16% av de spurte i runde nummer to svarer at de har søkt kommunen om korona-støtte. Dette tallet vil trolig øke nå, etter at regjeringen har lovet ekstra støtte til næringslivet i kommunene i Hallingdal, ettersom støtten vil bli fordelt gjennom kommunene.
Den første undersøkelsen er omtalt her.
