Menon Economics har utarbeidet en rapport som omtaler mulighetene næringslivet i Viken har etter korona
For Hallingdal sin del trekker Menon spesielt frem mulighetene for satsinger innenfor bærekraftig grønn omstilling, utvikling av reiselivsproduktene, digitalisering og verdiskapingsvekst innen skjermede sektorer (ikke konkurranseutsatte næringer) og arbeid med tiltrekning av arbeidskraft.
Bakrunn for rapporten
Pandemien og de store samfunnstrendene vi står i vil få avgjørende betydning for samfunns- og næringsliv i tiårene som kommer. Grønn omstilling vil gi nye muligheter, og er en av de viktigste fremtidstrendene for næringslivet i Viken.
Menon peker på seks mulighetsrom for videreutvikling av næringslivet
Rapporten skisserer seks mulighetsrom som kan bidra til videreutvikling av et robust Viken-næringsliv med økt verdiskapning og økt eksport.
- Fornybarnæringen og innovasjon innen det gørnne skiftet
- Satsing på helseindustrien
- Automatisering og robotisering av industrien
- Økt innovasjon innen digitalisering
- Utvikling av fylkets reiselivsnæing
- Innovasjon og produktivitetsvekst innen næringene handel, bygg og anlegg.
For region Hallingdal har rapporten følgende beskrivelser/hovedpunkter:
- Hallingdal er den nest minste kommuneregionen målt i sysselsetting og verdiskaping.
- Bygg & anlegg, handel og forsyningsindustri (vannkraft) er største næringer målt i verdiskaping.
- Hallingdal har opplevd lavere vekst i verdiskaping siden 2010 enn Fastlands-Norge.
- Nærmere 80 prosent av verdiskapingen skjer i små og mellomstore bedrifter i kommuneregionen.
- For Hallingdal har nettoøkningen i sysselsetting siden 2010 i hovedsak skjedd i næringer med relativt lav produktivitet.
- Finans, forsyningsindustri og prosessindustri er mest produktive næringer i regionen.
- Hallingdal er blant regionene med lavest andel universitets- og høyskoleutdanning.
- I hovedsak arbeidsintensive arbeidsplasser i Hallingdal.
- Næringslivet er i stor grad konsentrert rundt enkeltnæringer.
- Hallingdal står for nærmere 25 prosent av Vikens kraftproduksjon.
- Det største konkurransefortrinnet for næringslivet i regionen er rennommé og kunderelasjoner – med andre ord immaterielle, markedsbaserte fortrinn. Dette er viktige egenskaper for å lykkes i reiselivsbransjen, men kan også være et resultat av at bedriftene er relativt små og derfor trolig har tettere bånd med kunder og samarbeidspartnere.
- I Hallingdal er det relativt lite pendling ut av regionen, noe som trolig henger sammen med lang reiseavstand til store arbeids- og næringsentre. Dette kan være både en mulighet og utfordring fra et næringsutviklingsperspektiv. Utfordringen handler om at det kan være vanskelig å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, som i dag er en reell barriere. Muligheten ligger i at om man klarer å tiltrekke arbeidskraft, vil det ligge gevinster både i verdiskaping fra arbeidet, men også lokal forbruk og kommunale skatter som følge av å være bosatt der.
- I tillegg vil økt fleksibilitet i næringslivet generelt legge til rette for økt bruk av hyttekontor, noe som vil gagne verdiskapingen i regionen.
- Når det gjelder innovasjonsaktivitet, er det indikasjoner på at den er lavere i Hallingdal enn i Viken samlet. Omtrent halvparten av bedriftene i spørreundersøkelsen svarte at de drev med innovasjonsaktiviteter før koronapandemien brøt ut. Blant de som drev med innovasjon er det likevel svært få som opplyste at pandemien har påvirket innovasjonsaktiviteten negativt (11 prosent i Hallingdal sammenlignet med 29 prosent i Viken). Dette tyder på at den innovasjonsrettede delen av næringslivet har vist seg relativt robust under pandemien.
- Bedrifter i Hallingdal startet færrest SkatteFUNN-prosjekter i 2020, sammenlignet med andre regioner.
- Om lag 10 prosent av næringslivet i regionen er eksportrettet.
På bakgrunn av dette pekes det for Hallingdal sin del på utviklingsmuligheter spesielt innenfor bærekraftig grønn omstilling, utvikling av reiselivsproduktene, digitalisering og verdiskapingsvekst innen skjermede sektorer (ikke konkurranseutsatte næringer) og arbeid med tiltrekning av arbeidskraft.
