Kommunen har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2009, men opplever nå at miljø- og klimaarbeidet har blitt både revitalisert, mer relevant og også bredere forankret i organisasjonen.
– Det er en klar forbedring med de nye felleskriteriene, det oppleves mer relevant, og det har også vært en fordel for oss å gå over til hovedkontormodellen, forteller Jørn Magne Forland som er miljørådgiver og Miljøfyrtårn-ansvarlig i Hemsedal kommune.
– Du skal jobbe med det som er viktig og det som er mindre viktig kan du se bort ifra.
Fokuserer på det som er viktig
Som miljørådgiver i en relativt liten kommune opplever Forland tidspress og til tider utfordring med å få avsatt nok tid til miljø- og klimaarbeidet.
– I motsetning til større kommuner, så har jo ikke vi egne miljøavdelinger og slikt, påpeker han.
Forland forklarer at det særlig er én stor forskjell med de nye felleskriteriene, sammenliknet med tidligere.
– Det er en klar forenkling: De nye kriteriene er mer spissa og mer «to the point», sier han, og fortsetter:
Forland forklarer at mange av de kriteriene som var gjeldende tidligere føltes mindre relevante for noen. Som eksempel nevner han barnehager og skoler, og beskriver hvordan mye av arbeidet med å rapportere på HMS og liknende nå er overtatt av hovedkontoret.
– Dette var tidligere veldig omfattende for mange av skolene og barnehagene, og det opplevdes ikke alltid like relevant for hver enkelt enhet, sier den engasjerte miljørådgiveren.
Han understreker samtidig at enhetene skal forholde seg til samme HMS-krav som tidligere, men ikke må bruke tid på å dokumentere dette i sertifiseringsarbeidet.
Færre kriterier enn tidligere
I helse- og omsorgssektoren i Hemsedal, som nå holder på med å implementere nye kriterier, har man også merket endringene. Forland forteller hvordan han ble paff da han så det nye kriteriesettet:
– Det var så få! Den erfarne miljørådgiveren ble så overrasket at han faktisk lurte på om det kunne være en feil, men at det viste seg fort at det var riktig. Det hadde blitt betydelig færre kriterier å forholde seg til for flere av enhetene.
Noe av forklaringen handler om at det som er lovpålagt er tatt ut av kriteriene. I tillegg har man et større fokus på hva som er av størst betydning for hver enkelt sektor.
– Samtidig er det ingenting som er bedre enn det, for målet er jo ikke å rapportere på mest mulig, men å jobbe så bra som mulig. At det er en relevans og en motivasjon for de som faktisk jobber med dette er helt avgjørende, forklarer han.
– Jeg opplever at Miljøfyrtårn har blitt bedre på det nå, at de tar innover seg dette med vesentlighet i måleverktøyene.
Bedre forankret på toppnivå i kommunen
Da kommunen skulle sertifiseres på nytt, ønsket man at dette samtidig skulle forankres bedre i organisasjonen og også gå gjennom en politisk prosess.
– Nå trenger vi en revitalisering av miljøarbeidet i kommunen, og vi valgte å ta en sak om dette i rådmannens ledergruppe. Det var bred aksept om at vi skulle gå for dette, kan Forland fortelle.
Han håper at det at hovedkontoret tar mer ansvar er noe som vil bære frukter fremover i hele organisasjonen.
– Ved å få løfte dette opp på et ledelsesnivå, fikk vi forankra på en enda bedre måte at dette er relevant og at dette er noe vi faktisk skal bruke tid på. Det er viktig for oss ansatte i en kommune som har stort arbeidspress fra før.
– Samtidig må alle enhetene gjøre en innsats de også, de kan ikke lene seg for mye tilbake, men det skal vi sørge for at ikke skjer. I den tida vi står i nå, med klima- og miljøkrise, så må vi holde fokus oppe på dette arbeidet. Så selv om det medfører merarbeid så oppleves det absolutt relevant, avslutter miljørådgiver Jørn Magne Forland.
FAKTA
Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:
- Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
- Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
- Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
- Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
- En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).
