Næringshagens guide i virkemiddel-jungelen

Næringshagen kan hjelpe deg

Har du en god idé, men mangler pengene, eller spisskompetansen? Vi hjelper deg med å finne de støtteordningene og mulighetene som er tilgjengelig – for din bedrift og ditt prosjekt.

Ta gjerne i bruk veilederen under, og ta kontakt med oss for å drøfte mulighetene for din bedrift eller ditt behov.

Aktuelle korona-tiltak (covid-19)

Les mer om enigheten om en lønnsstøtteordning for bedrifter som velger å holde ansatte i arbeid i stedet for å gå til permittering.

Les mer om ordningen her.

Kompensasjon når du mister inntekt på grunn av korona. Du kan søke hvis du har mistet:

  • næringsinntekt

  • frilansinntekt – hvis du ikke allerede har søkt om dagpenger

Les mer på NAV sine nettsider.

De midlertidige reglene for dagpenger og kompensasjonsordningen for selvstendige og frilansere forlenges ut januar 2022.

Les mer om ordningene her.

Sjekk hva utenlandske arbeidstakere må ha på plass før de kommer inn i Norge. 

Les mer på Arbeidstilsynet sine nettsider.

Næringsliv

  • Forlenge den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet ut 2021 med enkelte justeringer i innretningen.
  • Utvide den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter (1 mrd.)
  • Gjeninnføre lånegarantiordningen.
  • Gjeninnføre støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer for perioden desember 2021 – mars 2022.
  • Vurdere muligheten for å gjøre det enklere å søke om utsettelser av skatte- og avgiftsinnbetalinger.
  • Utvikle en ny lønnsstøtteordning som er tilpasset situasjonen og andre støttetiltak.
  • Dekke kostnader knyttet til koronarelatert sykefravær fra og med dag 6.
  • Gjeninnføring av flypassasjeravgiften utsettes til 1. april 2022.

Kultur, idrett og frivillighet

  • Forlenge kompensasjonsordningen for kultursektoren.
  • Gjeninnføre stimuleringsordningen for kultursektoren, 8. desember 2021 – 31. mars 2022. (300 mill.)
  • Øke bevilgningene til tilskuddsordningen for publikumsarrangement av nasjonal verdi i idrettssektoren og øke dekningsgraden fra 50 til 70 prosent. Øke bevilgningen til midlertidig tilskudd til frivillighetssektoren. (600 mill.)

Arbeidstakere

  • Forlenge kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut februar 2022 (ASD)
  • Forlenge midlertidige ordninger for ledige og permitterte ut februar 2022, herunder dagpengeperioden og forhøyede dagpengesatser (ASD)
  • Doble antall dager med omsorgspenger også i 2022 (ASD)
  • Åpne for unntak for aktivitetskrav for kvalifiseringsprogrammet og sosialstønad i tilfeller der covid-19-pandemien gjør det vanskelig å gjennomføre aktivitetene.
  • Åpne den særskilte lærlingeordningen for nye tilfeller til og med 28. februar 2022.
  • Redusere krav til tidligere inntekt som inngangsvilkår for dagpenger til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder, når dette er mulig er mulig å gjennomføre for Nav og ut februar 2022.
  • Redusere inngangsvilkåret for dagpenger fra minst 50 pst til minst 40 pst redusert arbeidstid ut februar 2022.

Kommunesektoren

  • Forlenge kompensasjonsordning for togselskaper og kommersielle buss- og båtruter (SD) til og med mars 2022.
  • Kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for samlede merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak (KMD). Arbeidsgruppen som vurderer merutgifter og mindreinntekter videreføres for 1. halvår 2022.
  • Fylkeskommunene vil få kompensert netto merutgifter/mindreinntekter til kollektivtransport fram til og med mars 2022 dersom dette overskrider de midlene som er allerede er foreslått bevilget til formålet.

Forslagene forutsetter vedtak i Stortinget. Regjeringen vil legge frem en proposisjon for Stortinget i januar.

Les alle pressemeldinger fra regjeringen relatert til korona her.

Programmet er under utvikling. KTV setter sammen en løsning som er tredelt.

  1. Det tilbys økonomisk støtte til at et eller flere styremedlemmer deltar i et kursprogram av god kvalitet. Hallingdal Næringshage og Valdres Næringshage tilbyr egne kurs. Kurs med fokus på utvidet styrekompetanse gjennomføres også i samarbeid med Styreakademiet og Handelshøyskolen BI. Kimen Til Vekst kan dekke inntil 75% av disse kursavgiftene, begrenset oppad til 20.000kr pr. bedrift. 
  2. Om bedriften ønsker å gå over til elektronisk oppfølging av styrearbeidet kan Kimen Til Vekst dekke inntil 50% av kostnadene til dette i de første 24 månedene av abonnementsordningen. Ordningen gjelder Admincontrol og Styreplan. Vi har en samarbeidsavtale med Styreplan som gir rabatt. Andre elektroniske løsninger kan også dekkes hvis de er av tilstrekkelig kvalitet. Maksimal støtte til programvare og lisenser er 20.000kr over en 24 måneders periode. 
  3. Kimen Til Vekst kan i enkelte tilfeller tilby søkerne en erfaren styrementor som kan delta på inntil 6 styremøter over en periode på inntil 18 måneder. Styrementoren kan hjelpe bedriften med å få rutiner rundt en årsplan, oppfølging av poster i en årsplan og maler for å gjennomføre en del av postene i en årsplan.

Les mer om ordningen på nettsiden til Kimen til vekst.

Er din bedrift rammet av covid-19-situasjonen, og har behov for å gi ansatte ny kompetanse for å klare nødvendig omstilling? Da kan du søke Viken fylkeskommune om støtte til å delfinansiere opplæringskostnadene. Alle bedrifter kan søke, og det gis inntil 700 000 kroner i støtte per bedrift. 

Les mer om BIO-ordningen her.

Nå er det åpnet for å søke på friske tilskuddsmidler innen kunst- og kulturfeltet i Viken. Felles søknadsfrist er 15. februar 2022.

Les mer her.

Virksomheter som vil utvikle noe nytt og forbedret, enten det er snakk om varer, tjenester eller produksjonsmetoder, kan som regel få støtte fra en eller flere støtteordninger. Innovasjon Norge gjør en helhetlig vurdering basert på følgende underpunkter:

  • Innovasjonshøyde – Hvor nytt er det, egentlig?
  • Markedspotensial – Hvor godt kjenner du markedet og hvor stort kan dette bli?
  • Lønnsomhet/Verdiskaping i Norge – Hva vil være effektene for bedriften og omgivelsene?
  • Gjennomføringsevne – Hvorfor er du og ditt team de rette til løse akkurat dette?
  • Bærekraft og samfunnsansvar – Hvordan bidrar dette til å løse noen av de store utfordringene?
  • Internasjonalt perspektiv – Bidrar du til å øke norsk eksport?
  • Utløsende effekt – Trenger du støtten for å kunne gjennomføre prosjektet?

Når Innovasjon Norge vurderer Innovasjonshøyde vurderer de i hvilken grad prosjektet har som mål å føre til noe (en vare, tjeneste eller teknologi):

  • Helt nytt, finnes ikke fra før (Høy innovasjonshøyde)
  • Nytt i bransjen, men kjent i andre bransjer
  • Nytt på det norske markedet, men kjent på det utenlandske
  • Nytt for virksomheten, men allerede kjent i bransjen (Lav innovasjonshøyde)

Høy innovasjonshøyde innebærer gjerne også høyere risiko. Mange støtteordning er innrettet nettopp for å ta ned risiko for de som bidrar til innovasjon med stor innovasjonshøyde.

Det finnes også muligheter for støtte til prosjekter med lav innovasjonshøyde. Kommunale næringsfond og Innovasjon Norges regionale distriktsmidler er eksempler på slike.

Distriktsvirkemidler er midler avsatt spesielt for utviklingsprosjekter i virksomheter i kommuner med markedssvikt. Søknadene blir da vurdert etter prioriteringer som:

  • Viser evne, vilje og potensial til å skape/sikre langsiktige arbeidsplasser
  • Unngår uheldig konkurransevridning
  • Har en viss nyhetsverdi – som et minimum regionalt
  • Sannsynliggjør gjennomføringsevne – kompetanse, kapital, nettverk/samarbeidspartnere og har en reell tilknytning til kommunen/regionen. Det holder ikke at selskapet har forretningsadresse i en distriktskommune.

Les mer om distriktsmidler her.

Innovasjon Norge er å se på som en investor som ikke har krav til annen avkastning enn bærekraftig vekst og verdiskaping for Norge. IN tilbyr finansiering til bedrifter med nyskapende forretningsidéer og med potensiale for vekst. Ved høy risiko er hensikten å sikre risikoavlastning og korrigerer for svikt i kapitalmarkedet. IN har ordninger som følger (økonomisk ramme 2021 i parentes):

  • Lavrisikolån (2500 mill), som er et kommersielt lån til bedrifter med et større og langsiktig kapitalbehov, som kan være et supplement til lån i private finansieringsinstitusjoner.
  • Lån til vekst og internasjonalisering – risikolån (2600 mill), som er delfinansiering av investeringsprosjekter til etableringer, nyskaping, internasjonalisering, kapitalstyrking, vekst og omstilling.
  • Oppstartlån (175 mill)
  • Etablerertilskudd (100 mill)
  • Innovasjonskontrakter (290 mill), til markedsdrevet innovasjon som løses i samarbeid med markedet der søker (SMB) utvikler et tilbud på et behov hos en privat/offentlig aktør.
  • Innovasjonspartnerskap (50 mill)
  • Miljøteknologiordning (561 mill), for utvikling av ny, norsk miljøteknologi der produkter, tjenester, prosesser og andre løsninger er bedre for miljøet enn det som brukes i dag.
  • Bioøkonomiordning (84 mill)
  • Distriktsvirkemidler (11 mill)
  • Ekstraordinært innovasjonstilskudd (600 mill)

Forskning og Utvikling (FoU)

Når innovasjonshøyden øker kommer som regel også behovet for ny kunnskap inn. Da nærmer vi oss det som handler om forskning og utvikling – FoU.

For å forklare dette må du starte med å beskrive målet med prosjektet. Noe er kjent (kunnskap), og noe er ennå ukjent (kunnskap). Hva er det som er spesielt vanskelig å løse? Hvorfor er det vanskelig? Dette er FoU-utfordringene. Hvilke aktiviteter må gjennomføres for å løse FoU-utfordringene? Det er disse aktiviteten du kan få støtte til. Støtten vil kunne dekke kostnadene til innkjøp av eksterne tjenester til dette.

  • Bedrifter får økt konkurransekraft og kan nå ut til nye markeder gjennom utvikling av nye produkter, prosesser og tjenester.
  • Bedrifter får ny kunnskap og kan ta i bruk ny teknologi
  • Forskning og innovasjon gir økt produktivitet
  • Bedrifter knytter nye kontakter og får nettverksom gir verdier utover prosjektet,

Bruk en kompetansemegler som sparringpartner. Kravene til FoU kan i starten fremstå som kompliserte og vanskelig å innfri. Dersom man først kommer gjennom nåløyet, kan det imidlertid være betydelige midler å hente.

Prosjektkanvas er et skjema som Forskningsrådet har utviklet for å hjelpe deg med å avklare om prosjektet har et forskningselement eller ikke.

Se video om hva prosjektkanvas er og hvordan det kan brukes, og last ned verktøyet her.

Det finnes en rekke ulike ordninger som kan støtte og være med å finansiere FoU-prosjketer. Kontakt næringshagen og kompetansemeglere for å avklare hvilke ordninger som er riktig for ditt prosjekt.

 

SkatteFUNN er en ordning som kan dekke deler av utviklingskostnadene i et FoU-prosjekt. Du kan søke SkatteFUNN dersom:

  • Virksomheten har norsk organisasjonsnummer
  • Skattepliktig virksomhet (, men trenger ikke gå i overskudd)
  • Trenger ikke å være i skatteposisjon
  • Uavhengig av næringer og selskapsformer
  • Prosjektet er målrettet og avgrenset
  • Nyhetsverdi i produkt, tjeneste eller prosess
  • Nyhetsverdi i kunnskap eller ferdigheter
  • Til nytte for bedriftens videre kommersielle aktivitet (bedriften må kunne tjene penger på det)

Prosjektet må treffe på alle kriterier over for å kvalifisere til SkatteFUNN. Øvre grense for fradragsgrunnlaget er på hele 25 millioner kroner, og det er 19 prosent fradrag av de godkjente FoU-kostnadene som kan innvilges. Søknad kan sendes fra 1. januar hvert år, og helt frem til garantifrist 1. september, og kan da omhandle alle FoU-kostnader for inneværende år. Det er mulig å søke for prosjekter med varighet på inntil 3 år. SkatteFUNN er ikke en søknadsordning som de andre omtalt her, men en rettighet. Det innebærer også at prosjektet kan være påbegynt før det er søkt om Skattefunn. De fleste andre tillater ikke det.

Norsk Katapult

Norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapult-sentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Katapult-sentrene får offentlig støtte for å bistå små og mellomstore bedrifter over hele landet. 

 

Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre (MTNC) tilbyr utstyr og kompetanse innen produksjonsteknologi.

  • Formål: Bidra til at bedriftene raskere, rimeligere og bedre evner å utvikle ideer fra konseptstadiet og frem til markedsintroduksjon
  • Målgruppe: Små og mellomstore bedrifter, men også store bedrifter, FoUI-miljøer og utdanningsinstitusjoner
  • Tilbud: Lokaler, utstyr og kompetanse, der bedrifter kan teste, simulere eller visualisere

MTNC har sitt hovedsete på Raufoss og driftes av SINTEF Manufacturing. Kjernepartnerne er NCE Raufoss, Fagskolen Innlandet, Raufoss videregående skole, NTNU, SIVA og Innlandet fylkeskommune.

 

I Future Materials er man gode på forståelse for materialets egenskaper og sammensetning. Det er materialutvikling man er gode på i Future Materials.

Det globale behovet for avanserte materialer øker kraftig – og det er en tøff konkurranse for å komme raskest mulig til markedet!

Katapultsenteret tilbyr testfasiliteter, kompetanse og nettverk for å utvikle bærekraftige avanserte materialer til din bedrifts neste produkter. Materialet er i sentrum når man skal finne fremtidens løsninger.

 

Sustainable Energy er en pådriver for det grønne skiftet og overgangen til mer klima- og miljøvennlige energikilder.
 
Katapultsenteret hjelper din bedrift med å utvikle og teste bærekraftige løsninger for produksjon, lagring, distribusjon og styring av energi – helt fra utvikling og testing av prototype i laboratorieomgivelser til ferdige produkt som trenger testing i operative anlegg på land, på skip og i havrommet.
 
Her formidles kompetansen og testfasilitetene du trenger for å gi din løsning kortest mulig vei fra ide til marked.

Du kontakter en næringshage, og avklarer om det er et katapultprosjekt. Dersom ja opprettes en profil på nettsiden til Norsk Katapult hvor du fyller inn et helt uforpliktende skjema hvor du forklarer hvem bedriften er, hvilken næringshage du er knyttet til, og beskriver problemet som du ønsker løst. Skjema finner du her.

Her kan du se en film som viser hvordan skjemaet fungerer:

 

“Digitalt kompetanseløft – klynger som omstillingsmotor” er en ordning etablert av Innovasjon Norge for å gi små og mellomstore bedrifter et kompetanseløft innen digitalisering og avansert produksjon.

Digitalisering kan være komplisert, men det gir også mange muligheter. For å utnytte disse mulighetene, kreves kompetanse. Omstillingsmotor handler om å gi små og mellomstore bedrifter i Norge innsikt i hvordan teknologi bidrar til bedre lønnsomhet, økt verdi for kundene og helt nye forretningsmuligheter.

Tilegne deg ny kompetanse gjennom skreddersydde workshops, hospitering, rådgivning og andre former for kompetanseheving – i regi av Norges skarpeste bedriftsklynge-miljøer innen digitalisering og avansert produksjon.

Les mer om ordningen gjennom Omstillingsmotor her.

Skroll til toppen