Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022. Loven treffer store bedrifter direkte og SMB’er indirekte.
Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.
Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Større virksomheter er definert som:
Alle virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider minst to av følgende vilkår:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Merk at morselskaper er omfattet dersom mor- og datterselskaper oppfyller kravene sett som en enhet. Ut fra dette er det anslått at loven direkte omfatter ca 9000 virksomheter i Norge.
Vil indirekte berøre mange flere
Alle virksomheter som er leverandør til store virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven regnes som en del av leverandørkjeden, og vil indirekte måtte forholde seg til loven. Det samme gjelder forretningspartnere.
Forbrukertilsynet oppfordrer derfor alle virksomheter å sette seg inn i åpenhetslovens formål og forpliktelser.
Virksomheter som er omfattet av loven er pliktige til å utføre aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer, i korte trekk, at de skal kartlegge egen virksomhet, leverandørkjede og forretningspartnere; danne et risikobilde og prioritere høyrisikoområder; og deretter forsøke å stanse, redusere eller forebygge negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Åpenhetsloven vil derfor ha ringvirkninger utover de som er direkte omfattet, og større virksomheter kan måtte involvere og/eller stille krav til sine leverandører og forretningspartnere, særlig i forbindelse med kartlegging og risikoreduserende tiltak.
